Samarbeidet - uttalelsen er sendt!

Hei og hopp, blogglesere!

Uttalelsen om køprising er sendt ut i verden, for å slaktes av lokalpolitikere og byrådet. Det er egentlig ikke poenget - egentlig er poenget at den er sendt ut på vegne av Bergen Natur og Ungdom, Bergen SU, Bergen AUF, Bergen Unge Venstre, Bergen Grønn Ungdom og Bergen KrFU. Den forteller om luftproblemene vi har i Bergen, som kommer på grunn av lange bilkøer mellom bydelene og sentrum. Uttalelsen sendte vi ut fordi ingen andre har tatt debatten i det siste; byrådet styres av KrF, Høyre og Frp. De har avtalt at ingen i byrådet skal gå inn for at køprising innføres de neste årene. Dermed legges debatten død, når ingen av de andre partiene tør å utfordre. 

Derfor er vi spesielt takknemlige for at KrFU ville være med på uttalelsen; det at de utfordrer moderpartiet sitt om et så kontroversielt tema er viktig. I tillegg er det spesielt viktig siden KrF sitter med byråden for byutvikling og klima - Filip Rygg, vi heier på deg! 

 

Jeg legger ved uttalelsen under, for at debatten skal settes igang. Køprising er det eneste langvarige alternativet for å løse både trafikkproblemene og luftproblemene i Bergen. 

God lesning, og god debatt!

 

 - Sara Andersen Vågenes, leder Bergen Natur og Ungdom

 

Fra: Bergenhus Natur og Ungdom, Bergen AUF, Bergen Sosialistisk Ungdom, Bergen KRFU, Bergen Unge Venstre og Bergen Grønn Ungdom

Gi oss en friskere byluft!

 

Bergen Natur og Ungdom, AUF, SU, KrFU, Unge Venstre og Grønn Ungdom krever tiltak for å bedre den dårlige luftkvaliteten i Bergen. Vi krever at byrådet innfører et bedre og billigere kollektivtilbud, at de senker grensene for lovlige forurensningsnivåer, samt at de iverksetter restriktive tiltak for kjørsel innenfor bygrensene ved akutt forurensing.

Bergen har i de siste årene vært plaget av dårlig luftkvalitet og til tider svært høy luftforurensning. Vinteren 2010 var byluften klassifisert som Europas dårligste.  Privatbilismen er en av de aller største utslippskildene i Bergen. Grensen for akseptabel luftkvalitet i Norge går over den maksimale grensen WHO og EU har fastlagt. I Bergen overskrides denne grensen med jevne mellomrom. Dette skyldes i stor grad biltrafikk i og rundt sentrum av byen. Privatbilister som pendler fra bydelene til sentrum daglig, skaper lange køer som hindrer normal gjennomfart både for andre bilister og for kollektivtransport. Luftforurensningen som skapes gjør at astmasyke bergensere enkelte dager ikke kan oppholde seg i sentrum; i tillegg vil byluften forårsake rundt 100 for tidlige dødsfall årlig. Dette er uholdbart, og kan forhindres gjennom tiltak.

Et verdifullt tiltak for byluften kan da være køprising, eller tidsdifferansierte bompenger. Innføringen av systemet vil øke prisen for å passere en bompengestasjon i rushtiden, for å redusere antall privatbilister på hoved-innfartsårene inn til sentrum. Køprising har vært prøvd ut i flere europeiske storbyer, hovedsakelig som prøveprosjekt og som permanent tiltak i Stockholm. Der startet politikerne først med en opprustning av kollektivsystemet, noe som førte til en beskjeden reduksjon i antall privatbilister. Da de senere innførte tidsdifferansierte bompenger i rushtiden, førte det til en reduksjon i bilister på rundt 30 %. Effekten i Stockholm er verdt å ta i betraktning når man diskuterer køprising. Vi krever at køprising kommer i et pakketilbud, med sterk opprustning av kollektivsystemet sammen med tidsdifferansierte bompenger. Denne ordningen vil kunne fungere sterkere, da det utbedrede systemet vil bli et mer fullverdig alternativ til bilen.

Bergen kommune forventes å vokse med opp til 40 % de neste 40 årene. Da trengs det bedre samferdselsløsninger enn dagens system tillater. Den dårlige luftkvaliteten er skadelig, men er dessverre bare symptomet på en mer alvorlig utvikling. De økende CO2-uslippene privatbilismen gir oss er ikke holdbare, særlig med tanke på FNs krav om et utslippskutt på to tredjedeler innen 2050. Ved å innføre køprising, vil man kunne starte den nødvendige omleggingen fra fossilsamfunnet til et mer miljøvennlig og fremtidsrettet samfunn. I tillegg til klimahensynet, er bilkøer også svært ulønnsomme. Hvert minutt taper samfunnet 2,5 millioner på grunn av bilkøene i Stavanger, Bergen, Oslo og Trondheim. Lange bilkøer er dermed ulønnsomme samfunnsmessig sett, da det både gir for store klimagassutslipp samtidig som det økonomisk er lite bærekraftig. 

Derfor krever en sterk bergensk ungdomsbevegelse at grensene for tillatt luftforurensning senkes, at kollektivsystemet forbedres, og at byrådet innfører køprising. Grenseverdiene for luftforurensning bør senkes til et helsemessig og miljømessig nivå, samtidig som sterkere og flere tiltak bør hindre at dagens grenser overstiges slik det gjør hvert år; dette inkluderer mer virkningsfulle akuttiltak ved akutt forurensning. Akuttiltakene bør likevel ikke være en erstatning for varige restriktive tiltak, da det i lengden er den eneste fornuftige utviklingen. I tillegg krever vi flere målestasjoner for måling av luftkvaliteten i og rundt sentrum, og at resultatene fra de mest forurensede områdene skal være utslagsgivende for iverksetting av tiltak. Vi krever også at byrådet setter i gang en handlingsplan for gjennomføring av landstrøm til cruise- og lasteskip i sentrumshavnene. Landstrøm kan begrense NOX-utslipp i sentrum med opp til 97 %, noe som vil gi en klar forbedring av luftkvaliteten.  

 

Bergen Natur og Ungdom, Bergen Sosialistisk Ungdom, Bergen AUF, Bergen KRFU, Bergen Unge Venstre og Bergen Grønn Ungdom krever en bedre byluft! 

Lover Sanner et helvete i Kvalsund

 

 




Torsdag ga moderniserings- og kommunalminister Jan Tore Sanner grønt lys til å åpne for en kobbergruve på fjellene Nussir og Ulveryggen i Kvalsund kommune i Finnmark. En forutsetning for gruven er at de to millioner tonn avfall hvert år fra gruven skal kunne dumpes i et sjødeponi i den nasjonale laksefjorden Repparfjord. Dette åpner Sanner for i sitt vedtak. Natur og Ungdom har kjempet mot sjødeponiet siden starten, og varsler nå sivilt ulydige aksjoner.

            - Jan Tore Sanner har nå gått i mot alle faglige råd og all kunnskap. Å dumpe giftig avfall fra gruveindustrien i Repparfjord vil ødelegge alt liv for mange tiår fremover. Dette er en svært uansvarlig avgjørelse. Derfor varsler vi sivilt ulydige aksjoner for å beskytte naturverdiene i Repparfjord, sier leder i Hordaland Natur og Ungdom, Tina Andersen Vågenes.

Ministeren godkjenner en plan om å dumpe 17 lastebillass med kobberholdig avfall hver time i minst 20 år framover i Repparfjorden i Finnmark. Repparfjord er en nasjonal laksefjord, og inneholder store mengder fisk. Det drives også reindrift i området, og dette vil også bli påvirket av gruvedriften. Norge er et av fire land i verden som fremdeles bruker sjødeponi, og er eneste land i verden som planlegger å åpne nye. Både gruvelandene Storbritannia, USA og Kina har gått bort fra denne måten å drive gruvevirksomhet på.

 

            - Ved å godkjenne Nussirs planer i Kvalsund viser ministeren at han ikke bryr seg om faglige råd og veletablert kunnskap. Rene norske fjorder er et viktig varemerke for oss, og da er det idioti å dumpe giftig gruveavfall i dem. Jan Tore Sanner vil ta oss baklengs inn i fremtiden, men Natur og Ungdom vil kjempe til siste slutt, avslutter Tina Andersen Vågenes. 

Nytt styre i Bergen NU!

Forrige søndag valgt vi et nytt lokallagsstyre i Bergen(hus) Natur og Ungdom, som skal sitte mer eller mindre inntakt frem til sommerferien. Vi gikk til valg av et fullstendig nytt styre, og fikk så noen relativt ferske styremedlemmer - ferske, men selvfølgelig veldig flinke!

 

Leder ble Sara Andersen Vågenes, som har vært 1. nestleder , økonomiansvarlig og fungerende leder siden høsten 2013. Hun har vært aktiv i lokallaget i snart 4 år, og er med det en "gammel traver". Sara er snart 19 år gammel og går i 3. klasse på Bergen Katedralskole. 

1. nestleder ble Ingrid Udd Sundvor, vår kjære verveprinsesse. Hun har bare vært aktiv siden høsten 2013, men har utrettet mye siden da (blant annet vervet over 70 stykker!). Hun er 17 år, og går i første klasse på Bergen Katedralskole. 

2. nestleder ble Kristina Moe Karlsen, som tidligere har vært fylkesstyremedlem og nestleder. Kristina har vært med i rundt 3 år, er snart 18 år og går på Olsvikåsen Vidergående i andre klasse. 

Leik Raknes Finne er valgt som ny økonomiansvarlig. Han har vært medlem siden våren 2013, og går i tredje klasse på Bergen Katedralskole. 

Presseansvarlig er Hanne Rømsing, som har vært aktiv i lokallaget siden våren 2013. Hanne er snart 19 år, og går i tredje klasse på Bergen Katedralskole. 

Styremedlem er Oda Agdal, som har vært aktiv siden høsten 2013. Oda går i første klasse på Bergen Katedralskole. 

Styremedlem nr 2 er Lasse Trones. Han har vært aktiv siden våren 2013, og går i niende klasse på Gimle ungdomsskole. 

 

Takk for godt valg, og håper at dette blir det beste styret Bergen(hus) noensinne har hatt! 

 

 

Miljøvennlige presanger!

 

Jeg vet at det «nettopp» har vært jul, men folk har bursdag året rundt, og julen kommer nok i år også! Så derfor føler jeg at gaver er aktuelt nå også, og jeg spør:

Hva man skal gi til gode venner og familie? Det er alltid vanskelig syns jeg ? De aller fleste ønsker seg aldri noe, men sier alltid at de blir glad for alt - hva skal man gi dem da?! Det gjør alt bare enda vanskeligere da de ikke ønsker seg noe, og jeg vandere ofte rundt i byn i timevis før jeg tilslutt bare kjøper noe dilldall. Men i år skal det bli annerledes (ja, jeg er klar over at vi er kommet til mars allerede). I år skal jeg prøve å gi gøye gaver, gjerne sosiale gaver, som er snille med miljøet. Men ikke bli for forventningsfulle, for dette er vanskelige greier! Og med miljøvennlige gaver tenker jeg på at de ikke har reist så langt, eller er laget av plastikk/andre materialer som slipper ut mye klimagasser; i tillegg må gaven faktisk komme til nytte. Jeg har derfor kommet opp med noen mer miljøvennlige - og veldig koselige - gaveideer, for å inspirere resten av dere til å prøve på det samme som meg!

 Bak noe! Passer kanskje best til familie, men hvem blir ikke glad for noe søtt? Går også an å putte penger i maten, men vær forsiktig med det...

 

 

     

 

Gaveidé 2: Kino! Enten kan man gi gavekort, eller en pakke med deg selv J


Gaveidé 3: Tjenester, kan være alt fra at du lager middag, eller lufter hunder til barnevakt eller rydding.

 

      *Kleint bilde for å vise livet som hundelufter*


 

Gaveidé 4: Restaurantbesøk ? Man kan gi det til hverandre eller så kan du spandere, gjerne med flere venner


Gaveidé 5: Kollasj, lag en kreativ kollasj med bilder fra ukeblader eller aviser. Gjerne med et tema, som for eksempel steder man vil dra eller mote.


Gaveidé 6: Sy et handlenett! (Du trenger ikke nødvendigvis å være så handy som du tror). Handlenett er kjempepraktisk og enkelt å lage. Man kan bruke gamle klær som stoff, for å gjøre gaven enda mer miljøvennlig! Her er det veldig enkelt å gjøre gaven personlig.

 

 

               





Gaveidé 7: en kul plante ? (vet det høres rart ut, men tenk så morsomt å få, også kan man henge søte lapper/penger på bladene). Hvis mottakeren er glad i matlaging, kan du også gi krydderplanter, eller en liten tomatplante. Det er veldig fint å få, litt humoristisk og veldig personlig!

 

         




Idé 8: Gaver til de trengende, en søt og utrolig meningsfylt gave, enten det er mat, vaksiner eller klær. Dette er en av mange sider:

http://www3.verdensgaver.no/privat/index.cfm

 

Idé 9: Secondhand-ting. Gå innom brukt butikker som fretex, eller loppemarked og finn kule og enestående ting til alle!


Idé 10: Abonnement på blader, Netflix eller Spotify.


Idé 11: Kurs: det finnes et kurs for alle! Enten det er fotografering, matlaging eller dans!


Idé 12 (dessverre den siste, men beste!): NU medlemskap!

 

Andre tips angående gaver:

Ønsk dere noe! Det gjør alt mye enklere, og så lenge man får ting man bruker, så går det til en viss grad bra. Noe jeg hater er dill som bare tar plass, og som foreldre føler at må pusses støv av.

Gå sammen og kjøp gaver kollektivt. Kvalitet og pris henger ofte sammen!

Tenk også på miljøvennlig innpakning? Gråpapir er ikke nødvendigvis kjedelig, men kan pimpes opp med fantasifull pynt! Avispapir og tøy er også veldig kult. 

 

 

 

Ellers ønsker jeg bare alle en god (og litt miljøfokusert) gaveshopping: D

 

Hilsen Oda

Din guide til bruktklær i Bergen

 

 

For å ha en sjanse til å bremse de menneskeskapte klimaendringene er det viktig at alle gjør en innsats i hverdagen. Det betyr for eksempel å spise mindre kjøtt, reise på færre ferier eller kjøpe litt mindre klær. Men heldigvis trenger du ikke slutte å shoppe: brukte klær er jo minst like bra som nye! I Bergen finnes flere loppemarked, bruktbutikker og vintagebutikker å velge mellom. Denne guiden er din port inn i Bergens mekka av bruktklær ? lykke til!

 

Brukt

Loppemarked

Mellom mars og oktober flyter Bergen over av loppemarked. Det finnes ikke et korps i byen som ikke arrangerer loppemarked på en skole nær deg i løpet av våren og høsten. I tillegg arrangerer mange frivillige organisasjoner som Nye SOS Rasisme, Kattens Vern og andre loppemarked for å samle inn penger til gode formål. Loppemarked er perfekte for å gjøre et kupp, eller bare en god anledning til å spise kake. På et vanlig loppemarked kan du kjøpe klær, sko, møbler, bøker, nips og alt i mellom. Hvis du er litt tålmodig kan du finne mye fint i haugene! Et tips er å komme i hvert fall fem minutter før tiden, siden det fort danner seg kø for å ta de beste tingene.

 

Fretex

I Bergen har du flere Fretex-butikker å velge mellom. Det finnes Fretex på Lagunen, i Åsane og to i sentrum: Gågaten og Lars Hilles gate (?) ved Busstasjonen. Fretex er bra fordi noen har gjort den verste sorteringen for deg, i tillegg til at de har snille priser. Fretex-butikken i Lars Hilles gate er best på møbler, mens den i Gågaten kun har bøker og klær. Mye rare klær, men også en del fine ting gjemt inni mellom.  Igjen: hvis du er tålmodig kan du gjøre et kupp!

 

                                                           Vintage

Klesskapet

Fin liten butikk i Skostredet. Har ganske varierende åpningstider, men verdt å sjekke om den er åpen. Selger mest klær fra 60- og 70-tallet, og mye i en litt høyere prisklasse. Likevel kan det være mye fint å finne her, både av dame- og herreklær. Mange fine kjoler, bluser og skinnjakker. Eieren av butikken kan også reparere klær som er ødelagte. Hvis du er interessert i en psykedelisk mønstret kjole eller en kul gammel jakke er dette definitivt stedet for deg!  

 

Second Love

Enda en liten butikk i Skostredet. Har også rimelig varierende åpningstider, men skal i prinsippet være åpen hver dag. Selger både vintage og luksus second hand. Vintageklærne er billigere enn second hand-klærne. Prisene varierer litt, og er merkeavhengig. Ganske liten butikk, men mange fine ting. Både dame- og herreklær. Verdt å sjekke ut hvis du vil ha designerklær, men ikke vil bruke alle pengene dine på ett plagg.

 

Kostym

 

En hyggelig og liten butikk i Skottegaten 21 på Nordnes. Har kun åpent torsdag, fredag og lørdag fra 12-17. Arrangerer med jevne mellomrom lagersalg i Kjødehallene på Verftet, der butikken åpner opp lageret for en dag. Dette er en butikk i den snillere prisklassen, med en blanding av vintage og pent brukte klær. Har kun dameklær i butikken, men mye herreklær på lageret. Også eneste som selger Hjartemagasinet sin Parisutgave. For å se mer kan du sjekke ut kostymvintage.wordpress.com. Absolutt verdt ett besøk!

 




Så, hva venter du på? Kom deg ut i Bergens fagre gater, og finn deg noe pent brukt!

 

 

Tina Andersen Vågenes, leder Hordaland Natur og Ungdom 

Karbonavgift til fordeling ? wtf?

 

 




Den første onsdagen i februar arrangerte Naturvernforbundet Hordaland Naturlig Onsdag. Dette arrangeres en gang i måneden, og skal sørge for faglig påfyll og hygge for alle medlemmene i fylket. Denne gangen var tema «Karbonavgift til fordeling». På møtet var det en kort debatt mellom ulike politikere og innledninger. Det viktigste var likevel at klimaforsker James Hansen var med på møtet via utstyr fra Videonor fra USA. Hansen er en amerikansk klimaforsker med drivhusgasser som spesialfelt, og advarte allerede i 1988 mot konsekvensene av global oppvarming. Hansen skulle fortelle og svare på spørsmål om Karbonavgift til fordeling (Fee and Dividend).  Men hva er dette mystiske nye avgiftssystemet?

«Karbonavgift til fordeling» går ut på å øke avgiftene til dem som forurenser mest. Disse økte inntektene skal så fordeles i samfunnet. Avgiften skal kreves inn fra produsenter og importører av fossilt brensel, og alle inntektene skal hver måned bli fullt utbetalt med et likt beløp rett inn på innbyggernes bankkonti. Dette sikrer en jevn fordeling i samfunnet. Hansen foreslår å starte med en avgift på 115 dollar per tonn CO2, noe som tilsvarer ca. 1,5 kr per liter bensin. En slik avgift vil føre til at prisen på varer produsert med fossilt energi vil øke. Avgiften skal så stige med en gitt sum per år, og prisen på for eksempel bensin vil dermed også stige jevnt og forutsigbart. Selv om avgiften kanskje ikke er så høy med en gang vil den stige jevnt etter hvert. Avhengig av hvor mye man produserer eller importerer vil man merke det i høyere grad. Et slikt system vil være et insentiv for å vri forbruket over fra forurensende produkter (f.eks. bensinslukende biler, oljefyring etc.) basert på fossilt brennstoff til produkter basert på fornybar energi. Poenget er at ved økende avgifter på fossilt brennstoff vil fornybar energi ikke kreve enorme subsidier, men derimot bli konkurransedyktig.

Så hva er fordelene og ulempene med dette systemet? Fordelen er at pengene kommer tilbake til folket, og ikke står fritt til bruk for staten. Det blir påpekt at dette hadde fungert veldig godt i USA, der folk har lite tillit til at myndighetene handler riktig. I tillegg legger dette systemet vekt på hovedproblemet: forurenserne må betale mer. Det trenges for å begrense produksjon og bruk av fossile brensler. En ulempe med systemet er nettopp at det går rett folk sine lommer. Flere politikere har påpekt at samfunnet hadde vært bedre tjent ved at disse pengene ble brukt til mer forskning på fornybare ressurser, satsning på kollektivtransport og miljøvennlige løsninger til fellesskapet.

 

Det er langt fra et perfekt system, og det vil ikke kunne fungere i alle land. Likevel ville Norge vært svært godt tjent med å innføre «Karbonavgift til fordeling». Poenget er jo nettopp at forurenserne og da spesielt oljeindustrien betaler, og at samfunnet så får tilgang til pengene. Det er jo kanskje en ide verdt å sjekke ut. 

 

Tina Andersen Vågenes, leder Hordaland Natur og Ungdom

Et forsvar for flexitarianerne - og hvorfor det er godt nok!

 

 

Jeg er (snart gammel) NU-traver, og ikke veganer. Er ikke hundre prosent veggis heller  - faktisk er jeg noe helt annet. Jeg er flexitarianer. Yup. Noen ganger blir jeg litt flau, der jeg sitter blant hardcore veganere som vil at Natur og Ungdom skal forby hvalfangst, eller som mener at å melke en ku tilsvarer tortur. Eller; flau blir jeg kanskje ikke, men føler meg litt som en "poser". Hvorfor skulle jeg det, ville du kanskje spørre? Her kommer en enkel forklaring:

 

JEG SPISER FREMDELES KJØTT

 

Noen ganger synes jeg til og med at det er godt. Noen ganger, gjerne på greske øyer, bestiller jeg kjøtt til middag - helt frivillig. Resten av tiden handler det om høflighet. Ja, jeg sa det. Ofte handler det ganske enkelt om høflighet når du skal spise middag. Jeg spiser kort sagt det jeg får servert (bortsett fra leverpostei, men det er en annen sak). Tenk deg følgende scenario: du har invitert en haug med venner til middag. Du har planlagt middagen i flere dager. Matlagingen har tatt deg flere timer, og du er kjempestresset. Hvordan reagerer du da dersom en eller to av vennene dine, uten å si ifra på forhånd, bare sier: DET-DER-SPISER-JEG-IKKE-JEG-ER-LACTO-VEGANER-ÆSJ. 

For å si det enkelt - de fleste ville nok bli litt irriterte. Hvis jeg kom hjem på søndagsmiddag til min bestemor, og forklarte henne at nei, kjøttkaker spiser jeg ikke; da hadde hun blitt rasende. Dette eksempelet er ikke for å mene at jeg komme fra en spesiell familie. Jeg tror veldig mange har både bestemødre, venner, kollegaer eller kjærester de helst vil fortsette på god fot med. Her kommer nemlig flexitarianismen inn i bildet. 

Som flexitarianer spiser man vegetar-mat, eller lever som veganer, mesteparten av tiden. Det eneste som skiller denne livsstilen fra å være fullblods veggis er nemlig ordet mesteparten. Det betyr at dersom en flexitarianer en dag ønsker å spise kjøtt (eller fisk), spiser vedkommende det uten kvaler. For det som faktisk betyr noe, er hva som skjer resten av tiden. Det finnes mange grunner til å kutte ned kjøttspisingen, men her er noen av dem:

 

- kjøttproduksjonen i verden er ansvarlig for ca. 18 % av verdens klimagassutslipp

- amerikanerne spiser 124,8 kg kjøtt per person per år - det er mye

- danskene er enda verre: de spiser 145,9 kg kjøtt per person per år - det er sykt

- ett hektar jord kan brødfø 20-25 mennesker dersom det dyrkes korn der

- ett hektar av den samme jorden kan bare brødfø èn person dersom det dyrkes kjøtt og melk der

- 80 % av verdens dyrkede korn brukes til dyrefôr

- regnskogen i Brasil hogges ned for å dyrke soya = dyrefôret vi indirekte spiser

- ett kg oksekjøtt slipper ut 17 kg CO2 der ett kg hvetemel koster 0,2 kg CO2

 

Disse argumentene oppsummerer ganske greit hvorfor jeg nesten ikke spiser kjøtt. For i realiteten spiser jeg kjøtt kanskje èn gang annenhver uke, eller enda mindre. Jeg spiser linser, bønner og grønnsaker i stedet for: personlig er jeg imot de fleste soyaprodukt, siden soya-en produseres ved å hogge ned verdifull brasiliansk regnskog. Meg om det. Spiser du minced tofu, firm tofu eller andre kjøtterstatninger er det uansett bedre enn tilsvarende mengde kjøtt. Du sparer miljøet mye. Det kan ikke nektes. Kjøttspisingen i Norge står for en større andel av personutslippene våre enn bilkjøringen vår gir; det synes jeg er for mye. 

Derfor vil jeg slå et slag for flexitarianerne. Vi spiser veggismat mesteparten av tiden, men spiser det vi får servert - vi kan også skeie ut med litt kjøtt og fisk innimellom. Det kutter CO2-utslipp, og støtter ikke en usunn storskala kjøttproduksjon. Derfor føler jeg at flere kunne spist litt mindre kjøtt. Her mener jeg ikke å kutte tvert, eller bare spise kjøtt på juleaften; nei, jeg snakker om å spise lite kjøtt til hverdags, og heller spise noe godt i helgen. Hvis man først skal spise kjøtt, mener jeg det er verdt å investere i økologisk kjøtt, som er produsert på en mer bærekraftig måte, samtidig som det er mer etisk korrekt i forhold til slaktedyrene sitt velferd. 

Så oppsummert vil jeg anbefale å spise litt mindre kjøtt - for hvert kilo storfekjøtt du sparer, sparer du 17 kg CO2 fra ditt "fotavtrykk". Det høres lite ut, men blir faktisk til en del i løpet av et helt år. Spis litt mer linser, bønner og grønnsaker som erstatning. Det koster miljøet mindre, er sunnere og du får bedre samvittighet. Synes personlig ikke det er noe å tape, jeg! 

 

- Sara 

Hva skjer i Bergen??

God dag kjære lesere, og velkommen til gjenfødselen av Bergen Natur og Ungdoms fabelaktige aktivistblogg! Vi er tilbake på vår elliptiske bane rundt bloggosfæren og kan i dag stolt presentere et par FERSKE og en serie ikke fullt så FERSKE nyheter. La oss først gå gjennom hva som har skjedd de siste månedene:

BERGENS NYE LOKALLAG, FANA NATUR OG UNGDOM, ER HER!

Det stemmer, du leste ikke feil. Bydelen Fana har fått sitt eget lokallag! Vi i sentrum lo av Torkel når han kom med ideen, men i dag florerer det nye lokallaget med medlemmer og de har allerede hatt presseklipp i Fanaposten :OOO
Sjekk ut deres egen blogg: http://nufana.blogspot.no/

 

VI VAR PÅ LANDSMØTE

Bergen NU stilte sterkt på Landsmøte 2014. LM er et ukelangt arrangement som holdes i Fredrikstad i begynnelsen av hvert år. Alle Natur og Ungdoms lokallag og fylkesstyrer møtes for å stemme over endringer i organisasjonens politiske plattform, vedtekter, budsjett og lignende. Det var også hilsningstaler fra blant annet vår nye miljøminister Tine Sundtoft, tidligere SV-leder Kristin Halvorsen og partilederne i Venstre, MDG, Rødt, SV, KrF og SP (inkludert deres ungdomspartier).

Landsmøtet vedtok en uttalelse fra Bergen NU om køprising som kan leses her:
http://nu.no/landsmote/uttalelse-innfoer-koeprising-i-bergen-no-article6069-143.html

Og det bringer oss inn på neste sak, nemlig hva Bergen NU skal jobbe med framover. Og det er naturligvis?

 

BYLUFTEN I BERGEN



Dette er en viktig lokalsak som vi jobber med nesten hvert år. Giftskyen, som er spesielt tydelig over Danmarksplass, er et resultat av forankrede båter som står på tomgang og lange bilkøer på vei inn mot byen. Vi vil derfor ha køprising, som betyr at det innføres bompenger i rushtiden og satses mer på buss og bybanen som alternativ! Men vi er ikke alene om å ville ha dette?



Dette bildet er fra sist onsdag, da vi inviterte alle ungdomspartiene i byen til å diskutere et samarbeid om køprising. Alle utenom Unge Høyre og FpU møtte opp, men vi håper de vil slenge seg på også! Følg med framover for mer informasjon om hva samarbeidet vil bringe!

~ Erlend

Kjøttfri fredag - curry med fullkornsris og bønnespirer!

Fredag er for meg (matmessig) litt som alle andre dager. Familien min har aldri hatt noen store tradisjoner, eller fastlåste mønstre, som vi bare MÅ følge hver uke. Når man i tillegg er veggis, er det ikke alltid like logisk å bare smelle igang noe taco hver helg. 

Derfor slår jeg et slag for en god, tjukk indisk curry. Denne curryen er veldig sunn i næringsinnhold, men er tradisjonen tro ganske usunn i mengden kokosfett som brukes. Kokosfett er en av de absolutt yndlings-ingrediensene mine, men er dessverre usunn på linje med palmeolje. Siden den smaker veldig godt, og heldigvis ikke er like ETISK EKKEL som palmeolje, bruker jeg den likevel. Magefett på kvinner hylles dessuten i India (vel og merke hvis du flasher det med en sari). Helt sant!

Noen av ingrediensene jeg brukte er såpass perifere at få har hørt om dem - stol på meg, sier jeg bare. De er verdt det. Mungbønner er noen grønne, små bønner, som kan brukes til mye forskjellig. De inneholder mye protein, jern og kalsium; med andre ord, sunnheten sjæl. Allsidigheten sjæl er de også, siden de kan kokes (er da protein-delen av måltidet), og spires (blir da en proteininnholdig grønnsak). Spiringen er veldig lett; bløtlegg dem i en skål natten over, og tøm deretter ut vannet. Deretter legger man en sil eller lignende over, og holder dem lett fuktige hele tiden. Vend dem et par ganger i døgnet. Etter rundt 2 dager er de klar til bruk, med små "haler" eller stilker stikkende ut. De smaker godt og kan kokes, stekes, wokes eller spises rå. Allsidige saker, altså. 

Den andre perifere tingen jeg bruker er lilla søtpoteter. Misvisende nok er de bare lilla utenpå; innsiden er nemlig hvit, og får flekker når luften treffer den. Forvirrende, altså. Disse herlighetene smaker som midt i mellom vanlig potet og søtpotet. De kan kjøpes på velassorterte innvandrerbutikker til en liten penge; i tillegg til dem brukte jeg "vanlige" søtpoteter - de er oransje inni og brune utenpå. Vanlige søtpoteter er mye enklere å finne, siden de kan kjøpes på de aller fleste matvarebutikker. 

Fullkornrisen har jeg med fordi den er sunn. Jepp. 

 

Ingredienser: (rekker til tre porsjoner)

ca. 10 cm av en purreløk

2 fedd hvitløk

2 cm fersk chilli, eller 1 tsk tørket

ca. 3 cm bit ingefær

2 sps kokosfett

1/2 sps koriander

1 sps spisskummen/cumin

1 sps paprikapulver

salt + pepper (ta etter smak)

 

Før man begynner på curryen er, koker man opp en liten kasserolle med lettsaltet vann. Så vasker man rundt 4 dl fullkornsris nøye, og ser etter småstein. Ikke for å skremme folk, men ris, linser og bønner har ofte selskap av et jevnt antall småsteiner i hver pakke. Litt shady, men sånn er det bare. Risen kokes i rundt 30 min, eller som i dette tilfellet, til maten er ferdig. Da mister den kanskje litt av formen, men blir enklere å tygge for bestemødre og småsøsken. 

Så: 

Begynn med å steke dette i rapsolje i er par minutter. Tilsett så rundt 5 dl vann. 

 

1 lilla søtpotet

2 vanlige søtpoteter (avhenger litt av størrelse)

2 tomater

1 paprika

200-250 gr tørre mungbønner (porsjonen varer et par dager i kjøleskapet med plastikk på)

 

Kutt opp søtpotetene, og la dem koke rundt 10-15 min. Så kutter du opp tomatene, grønne (lange) bønner og paprikaen. Tilsett og la det hele koke rundt 10 min. 

Deretter blander du maisenna-mel med litt melk, lar det svelle i to min, og tilsetter det til suppen. La alt koke i to minutter. Denne blandingen demper chillien, og gjør i tillegg suppen deilig kremete. Til slutt blender du hele greien. Dette er ikke obligatorisk, men jeg synes det blir litt mye å tygge både fullkornsris, bønnespirer OG store grønnsaksbiter. Velg selv etter tannhelse, sier jeg. 

 

Helt til slutt danderer man maten i en suppeskål, helt som man vil. Min teknikk innebærer å blande risen litt inn i suppen, for deretter å strø med litt rømme og masse bønnespirer på toppen. Både estetisk og deilig, spør du meg. 

 

 

 

 

 

 

Spis feit curry og kos dere- det er helg! 

 

- Sara

Kjøttfri mandag #12 - hjemmelagde kidney-burgere med guacamole

Først av alt må jeg bare si god bakjul og godt nyttår! Etter en ganske lang pause fra oppskrifter tenkte jeg å legge ut en oppskrift som krever en del tid og innsats, men som er en både sunnere og bedre versjon av den klassiske hamburgeren. Hjemmelagede hamburgerbrød er kjempeenkelt å lage, men trenger litt tid til heving før steking. Guacamolen er ganske enkelt avokado med salt, pepper og hvitløk. Dressingen til burgeren er laget av yoghurt, honning, chili og ingefær. Tilbehør er tomater og ruccolasalat - dette kan man selvfølgelig enkelt bytte ut med hva som helst annet. 

 

Ingredienser burgerbrød:

5 dl lunkent vann

50 gr (1 pakke) fersk gjær

1 tsk salt

1 dl rapsolje

6-7 dl hvetemel

 

Bland ut gjæren med vannet, tilsett saltet og bland inn hvetemelet til deigen er fast og lite klebrig. Elt deigen i et par minutter før den settes til heving i minst en halv time. Etter litt tid kan man trille den ut til runde boller på størrelse med halvstore epler. Disse trykkes flate på et brett og bør heve i minst 15 min til. Etter dette bør de smøres med litt vann, før de stekes lett gyllenbrune på ca. 200 grader i ovnen. 

 

Ingredienser guacamole:

2 avokado

1 stort fedd hvitløk

salt + pepper

2 sps sitronsaft

 

Alt moses sammen, men det må gjerne være et par biter igjen for å gi litt tyggemotstand. 

 

Ingredienser kidneyburgere:

2 bokser ferdigkokte kidneybønner eller 400-500 gr hvis man vil koke selv

salt + pepper

1 sps paprikapulver

2 sps tandoori masala-krydder

1 hakket rødløk

2 dl hvetemel

 

Bland alt i en foodprocessor. Hvis man bruker ferdigkokte bønner, er det best å vaske dem grundig før bruk. Hvis man koker dem selv anbefaler jeg litt salt i vannet, og at man koker dem i rundt 45-60 min. Eventuelt kan man tilsette noe revet gulrot - det må siles litt ifra før det tilsettes, ellers blir deigen for våt. 

Klattkakene presses flate (på størrelse med en vanlig burger) og stekes i rapsolje. Man kan eventuelt tilsette litt smør i oljen, slik at den ikke spruter så kraftig. 

 

Ingredienser dressing:

1,5 dl gresk yoghurt naturell

1 sps honning

2-3 cm revet fersk ingefær

3 cm hakket fersk chili

1/2 dl sitronsaft

 

Alt blandes sammen. 

 

Til servering bruker jeg også oppkuttet tomat og litt ruccolasalat, for å få litt grønnsaker inn i maten. 

 

 

 

 

 

 

 

Spis dette som en sunn versjon av den feite, klassiske hamburgeren - det gir god samvittighet og redder verden bittelitt mer. Hurra for det og godt nyttår!

 

- Sara

Kjøttfri mandag #10 - Vegansk Chilli san carne

I dag tar vi den nå ganske vanlige beklage-runddansen der vi beklager for litt uregelmessig blogging: vi er klar over at mandag faktisk faller på mandag. Hver uke. Denne gangen faller derimot mandagen merkelig nok på en TIRSDAG, noe som virkelig spicer opp tingene. Derfor passer det med litt sterk mat, inspirert av det meksikanske kjøkkenet hele Norge har falt for. Ikke taco, nei, men CHILI CON CARNE. UTEN CARNE. Ja, denne retten er revolusjonerende og nyskapende - kjøttet er fjernet, noe som kanskje virker litt merkelig i en matrett bygget rundt kjøtt. Den trenger ikke kjøtttet, mener vi. Derfor erstatter vi kjøttet med både røde linser og kidneybønner, noe som antakeligvis gjør suppen mer næringsrik enn den tidligere var. Velbekomme, liksom!

 

Ingredienser:

200 gr hele byggryn (kok dem!!!)

2 fedd hvitløk

1 chili (eller mindre, alt etter hvor mye man tåler)

1 sjalottløk

1 boks tomater + 7-8 dl vann

1 paprika

200 gr røde linser

400 gr kidneybønner

1 boks kokte baby-mais (ca. 400 gr)

200 gr grønne bønner

150 gr erter

salt + pepper

1 spsk paprikapulver

1 tsk spisskummen

1/2 tsk basilikum

 

Begynn med å sette byggrynene på koking i masse vann, tilsett litt salt for smaken, Grynene bør kokes i rundt 20-30 min. 

Kutt så opp hvitløk, løk og chilli. Putt oppi en panne med solsikke- eller rapsolje. Tilsett alle krydrene, la steke i rundt 3 min. Tilsett så tomater og vann. Kok opp. 

Vask så linsene og tilsett dem. Kok i rundt 10 min, så tilsetter du de grønne bønnene og paprikaen. La det koke i enda 10 min. 

Så tilsetter du maisen, ertene (jeg bruker frosne: ferdigkokte erter er stikkordet vi leter etter her) og til slutt kidneybønnene. Bland så inn de ferdigkokte grynene. 

Hvis det er for sterkt kan man tilsette litt vegansk fløte (soyafløte) eller eventuelt jevne ut suppen med et par spsk maizenna blandet med litt vann. Dette roer ned chillien samtidig som suppen blir deilig tykk. 

 

 

 

 

Kan igjen pimpe det faktum at dette er vegansk. Bare nevner det, liksom!

 

Peace out og god kjøttfri tirsdag!

Kjøttfri mandag #9 - liksom-lasagne-pytt-i-panne

Etter et fravær å et par uker er vi endelig tilbake! Håper bare at ingen har gått sulten i seng på grunn av dette, og lover at det skal bedre seg fremover. Kjøttfri mandag er jo kjempeviktig, uansett!

Dagens rett er en spennende type pytt-i-panne med grønnsaker, linser og pasta. Pytt-i-panne er en ganske velkjent rett som ganske enkelt består av å blande alle matrester man har sammen, for deretter å steke eller bake dem i ovnen. Denne typen er en spennende vegetarisk versjon av dette (dessverre ikke vegansk) som tar relativt kort tid og krever lite innsats. Den er MIN versjon av mac'n'cheese, siden den inneholder ... ganske mye mer enn bare makaroni og ost. Til overmål har den både linser, brokkoli og spinat, noe som gjør retten til en protein- og jern-bombe av dimensjoner. 

 

Ingredienser:

1 gulrot

ca. 1/3 av en purre

1 sjalottløk

1 søtpotet

1 aubergine

3 tomater

1/2 brokkoli-hode

1 pakke frossen spinat

200 gr røde linser

salt + pepper

timian

basilikum

 

Begynn med å hakke opp løken, purren og gulroten i små biter. Putt oppi en panne med rapsolje på middels/sterk varme. Kutt opp søtpoteten og tilsett den sammen med de røde linsene. Tilsett så to kopper med vann, krydderet + salt og pepper. La det koke i rundt ti minutter før du tilsetter auberginenen og brokkolien. 

Mens du gjør dette koker du opp en stor gryte med vann, tilsatt litt salt og olivenolje. Så tilsetter du så mye eller lite pasta/makaroni/spaghetti du vil ha. Personlig valgte jeg ca. 1/3 av en vanlig pose pasta fra ICA. Kok til pastaen er "al dente", altså har litt tyggemotstand. Den skal i ovnen, så den blir ferdig!

 

Ingredienser hvit saus:

50 gr smør

1/2 dl mel

5 dl melk

salt

muskat

 

Smelt smøret og ha oppi melet. Rør rundt litt, før du litt etter litt tilsetter melken. Rør rundt slik at alle klumpene forsvinner. Til slutt smaker du til med salt, litt pepper og muskat. 

 

SÅ skal du smøre en stor ildfast form (litt mindre enn langpanne) med rapsolje eller annen smaksløs olje. Sett ovnen på 200 grader. 

Så legger du først ca. halvparten av grønnsaksblandingen i bunnen av formen. Ta deretter et lag saus på, så spinaten, så pasta og så resten av grønnsakene. Tilslutt helle du resten av sausen over, sammen med revet ost og litt salt. 

Stekes til osten er brunet - mellom 10 og 20 min avhengig av ovn. 

 

 

 

 




Kosemat (hater det uttrykket) som samtidig er verdens største vitamin- protein- og jern-bomber. Bare nevner det. Kan vel også nevne at spinat helst ikke skal oppvarmes flere ganger, da det kan skape noen giftstoffer man helst ikke skal ha i seg. 

Fred ut, mandag-veggiser. Dere ruler. 

 

 

Klimaforhandlingene i Warszawa

Denne uken startet klimatoppmøtet i Warszawa i Polen. Verdens ledere, lobbyister og miljøorganisasjoner er samlet i tusentall, i håp om å lage en ny og ambisiøs avtale. Den nye avtalen skal erstatte Kyoto-avtalen, og skal spikres fast på klimatoppmøtet i 2015. Forhandlingene i fjor i Quatar førte ikke til en ny avtale, bare skuffelse og mange tomme ord. Verden står overfor alvorlige menneskeskapte klimaendringer, og det krever handling nå. Verdenslederne utsetter igjen og igjen å virkelig handle, fordi ingen andre handler. Resultatet blir pinlig. Så langt skjer det litt, men på ingen måte nok. 

Lederen av Filippinenes delegasjon, Yeb Saños, snakket i åpningstalen sin om den tragiske og voldsomme tyfonen som nettopp herjet Filippinene. Det er fakta at klimaendringer fører til mer ekstremvær. Filippinene kan oppleve voldsommere tyfoner i fremtiden, og de vil komme oftere. Saños har startet frivillig sultestreik, i solidartitet med alle på Filippinene som ikke har mat eller rent vann. Silje Lundberg, leder i Natur og Ungdom har sammen med flere aktivister fra Young Friends of the Earth også startet frivillig faste de to ukene klimaforhandlingene varer. Dette gjør de for å vise solidaritet, og for å legge press på verdens ledere. 

Aktivister fra Young Friends of the Earth stod denne uken sammen med delegasjonen fra Filippinene og sa: we stand with you. På grunn av dette ble tre av aktivistene kastet ut. Maria Escalante, Graham Hallet og Clemence Hutin blir nektet de neste 5 årene å komme tilbake til klimatoppmøtene. Natur og Ungdom krever at disse aktivistene får tillatelse til å komme tilbake til COP 19. 

 

Det blir spennende å se de neste to ukene hva forhandlingene fører til. Håpet er fortsatt at landene blir enige om en ambisiøs klimaavtale, som senker verdens klimagassutslipp i tråd med 2-gradersmålet. For å påvirke kan du (ja, nettopp du) skrive på Twitter og Facebook til @CFigueres og bruke emneknaggen #Justice4solidarity og #COP19! 

Kjøttfri mandag #8 - pasta med soltørkede tomater og kidneybønner

I dag må det bare beklages at innlegget er litt tomt, verken med bilder eller spesielt gjennomtenkt. Dette er en kjapp, generell anbefaling som man kan velge å følge (eller kaste vekk). Uansett er oppskriften god på tross av at den er enkel. Enkelt fortalt er oppskriften basert på spaghetti (pastaskruer, macaroni etc passer også). Spaghettien blandes sammen med litt løk, hvitløk, tomat og soltørket tomat. Til slutt tilsetter man litt svarte kidneybønner slik at den blir en fullverdig middagsrett. 

Krydrene jeg ville brukt her er basilikum, litt timian, salt og pepper. Ellers passer ordentlig olivenolje, da den gir god smak til "sausen". 

 

Ingredienser saus:

 

1 dl olivenolje

1 løk

2 fedd hvitløk

3 tomater

1 dl soltørket tomat (oppkuttet)

salt + pepper

basilikum (best fersk. lover)

2/3 tsk timian

1 boks ferdigkokte kidneybønner

 

Stek løken, hvitløken, tomatene og de soltørkede tomatene i olivenoljen på middels varme i rundt 5 min. Tilsett krydrene sammen med rundt 2 dl vann. Tiilsett bønnene og la koke i et par minutter. NB: Hvis bønnene kommer på boks har de ofte en slags saus/ et belegg på seg. Vask dem grundig med lunkent vann. 

 

Til denne retten kan man beregne rundt 100 gr spaghetti per porsjon, rundt 120 gr hvis man er ekstra sulten. Uansett er det en greit rett å spise til lunsj dagen etter, hvis man lager litt ekstra. 

Spaghettien skal kokes i en gryte sammen med 1 tsk salt og 1 spsk olivenolje. Du tilsetter ikke spaghettien før vannet koker. Rør rundt ofte, slik at den ikke koker fast. Vanlig spaghetti er klar etter rundt 10 min, men dette MÅ MAN kunne selv. Bestem selv hvor myk eller fast den skal være. 

 

Etter at pastaen er silt ferdig blander man sausen i og serverer. Jeg velger å bruke parmesanost, uten dette blir retten fullverdig vegansk. 

 

 

Bilde kommer som sagt ikke, men bare tenk dere til det. God kjøttfri mandag fra Sara! 

Kjøttfri mandag #7 - rødbetesuppe og hjemmelaget pasta

Rødbetesuppe  minner litt om den russiske borsjen - en tung, mektig suppe med rødbeter. Her er rødbetene blendet sammen med alt det andre, noe som gir tidenes mest intense rødfarge. Rødbeter inneholder da fosfor, kalsium og jern. Grønnsaken kan brukes både rå - veldig god revet med gulrøtter - eller kokt. Dessuten er den veldig god bakt i ovnen med sesamfrø og salt. 

Selve suppen er en kjempesvær porsjon, som kan fryses ned eller spises flere dager i strekk. Den inneholder gulrøtter, rødbeter, røde linser, løk, purreløk og poteter - du kan fint tilsette andre grønnsaker om du vil, siden rødbetene uansett sørger for god smak og fin farge. 

Pastaen er helt vanlig pasta, laget etter oppskrift funnet i "Den store pastakokeboken". Her tok jeg en vanlig grunnoppskrift, som kan varieres i det uendelige. Det viktige når man lager pasta er å kjevle deigen så tynn som overhodet mulig, sånn at den faktisk blir gjennomkokt. Som tilbehør til pastaen hadde jeg hjemmelaget vegansk pesto med soltørkede tomater. Det virker kanskje som mye styr, men betyr så uffatelig mye for smaken på hele måltidet. Basilikumplanter kan vokse langt utpå høsten hvis de får tilgang på lys, så det er en god investering... Hvis du ikke helt gidder å lage pastaen selv er vanlig skruepasta godt i suppen. 

 

Ingredienser suppe (typ 7 porsjoner):

3 rødbeter

1 vanlig strømpeløk

1/3 purreløk

1 fedd hvitløk

2 gulrøtter

4 poteter

150 gr røde linser

grønnsaksbuljong

salt + pepper

5 dl vann (eller til alle ingrediensene er dekket)

 

Kutt opp løken, purreløken og hvitløken. Ha oppi en panne med rapsolje i. Tilsett oppkuttede gulrøtter, poteter og rødbeter. Tilsett så vannet, buljongen og krydderet. 

La så koke i 10 min, før du tilsetter linsene. Så skal det koke i rundt 15-20 min. Det er viktig å sjekke hvor gjennomkokt alt sammen er, så alt er mørt. Avslutt med å blende hele suppen sammen. 

 

Ingredienser pasta:

300 gr hvetemel

3 store egg

0,3 dl olivenolje

1/2 tsk salt

 

Lag en grop midt i melhaugen, med høye "kanter" på hver side. Legg eggene i gropen, tilsett oljen og saltet. Arbeid så melet inn i eggene. Elt deigen til den er lett og smidig. 

Så skal deigen hvile i kjøleskapet i rundt 20 min. Sett derfor deigen før du begynner på selve suppen. 

 Deretter kjevler du deigen ut, forsøk å få den så tynn som overhodet mulig. Så kan du f.ex dele den inn i tynne strimler; da blir det fin båndspaghetti. Det aller beste er å så la strimlene tørke på et håndkle i rundt 10, selv om dette ikke er livsnødvendig. 

Kok opp en kjele med vann, tilsett olje og litt salt. Pastaen kokes i rundt 5 min eller til den er kokt ferdig (diffust, men du må nok svare). 

 

Ingredienser pesto:

4 håndfuller basilikumblader

1 pakke pinjekjerner (ca. 150 gr)

50 gr mandler

2-3 dl olivenolje

1 sps salt

litt pepper

20 gr soltørkede tomater

2 fedd hvitløk

 

Bland alt sammen med med foodprocessor eller stavmikser. Holder seg i en liten uke i kjøleskapet. 

 

 

 

 

Litt kompliserte saker, men det er verdt det. Lover! 

 

God kjøttfri mandag fra Sara!

 

Kjøttfri mandag #6 - gresskarpai

Nå er det snart halloween. Som innbitt ikke-halloween-feirer har undertegnede ingen tradisjoner for verken snopspising, utkledning eller ugagn fra før. Det undertegnede derimot har, er en internett-tilkobling og tilgang på et svært gresskar. Oppskriften ligger ute på NRK-mat, http://www.nrk.no/mat/1.6131066 . Litt modifisert, siden jeg nok ikke ville brukt en hel boks vikingmelk. Min pai sto i ovnen i nærmere én time før den var ferdig; derimot smaker den enda bedre etter en natt i kjøleskapet!

 

Resten av gresskaret kan brukes til mange ting, her ble deler av det brukt til gresskarmuffins. Stol på tipset, dette er kjempegodt. Hvis man tilsetter rundt 225 gr kokt og most gresskar til en ellers standars muffinsoppskrift, sammen med kanel, muskat og brunt sukker skjer det gode saker.  Glasur lages av Snøfrisk naturell med litt melis. 

 

Ingredienser pai - 1 paiform ca. 20 diameter

 

Bunn:

200 gr hvetemel

150 gr smør

2 ss vann

1 tsk salt

 

Bland alle ingrediensene sammen. Smøret bør helst være litt myknet; likevel skal det ikke være for mykt. La deigen hvile i ca. 30 min i kjøleskapet før den brukes. 

 

Fyll:

6 ss hvetemel

1 tsk bakepulver

1/2 salt

1/2 malt ingefær

1 tsk kanel

1/2 tsk muskat

2 egg

1 dl sukker

1/2 tsk vaniljepulver

3 ss smeltet smør

400 gr kokt og most gresskar

2/3 boks vikingmelk

 

Bland sammen alle de tørre ingrediensene: kanel, salt, bakepulver, mel, muskat. 

pisk så sammen egg, sukker og smør. Tilsett gresskar, melk og litt vaniljepulver. Brett ut deigen i en smurt paiform og hell over fyllet. 

Stekes ved 180 grader i 40 min eller til fyllet har sluttet å riste. Ja, testen er å riste lett på formen. . . 

 

 

 

 

 

God halloween! 

Introduksjon: Ingrid

Navn: Ingrid

Alder: 18

Verv: Leder i BNU, sitter i Hodaland FS

Hvor lenge har du vært medlem: 4 år

Hvorfor ble du med i Natur og Ungdom: Jeg ville være med å påvirke samfunnet i riktig retning.

Hva interesserer deg mest innenfor miljøvern: Det meste! Både lokale, nasjonale og globale saker. Det er kjekt å se at man kan være med å gjøre en endring. Ellers brenner jeg for å få enda flere til å bli oppmerksom på klimaendringer og tap av naturmangfold.

Andre interesser utenom NU: Musikk er en viktig del av livet mitt. Elsker friluftsliv. Ellers? Venner, reise og film.

Fremtidsdrømmer: At Hordaland NU vinner vervepokalen.

Favorittdyr: Katter. Hunder. Hester. Bier. Krabber. Biologisk mangfold genrelt.

1200 dyr

Klimaendringene har mange årsaker - dagens samfunn er som de fleste vet avhengig av tilførsel av olje, kull og andre fossile brennstoff. Dette skaper stadig større klimagassutslipp som hovedsakelig kommer fra større industrialiserte land. De siste årene har et økt fokus på klimagassutslipp ført til krystallklare krav om reduksjon av fossile brennsstoff. Likevel er det én utslippsfaktor mange ser ut til å glemme; kjøttforbruket vårt. Kjøttkonsumet i Norge har doblet seg fra 40 kg i 1972 til 80 kg i 2012. Økningen fortsetter stadig, samtidig som kjøttproduktene blir enda mer bearbeidet og stappet av dårlige tilsetningsstoffer. Ifølge en rapport fra Framtiden i våre Hender vil en gjennomsnittlig nordmann slippe ut mellom 45-60 tonn CO2 gjennom et helt liv - årlig blir det mellom 0,8 og 0,9 tonn kun fra kjøttforbruk. Til sammenligning bruker bilforbruk kun 1,1 tonn CO2 i året for en vanlig nordmann. Økningen i kjøttforbruk tilsier da at CO2-utslippene fra mat vil overstige bilbruken om noen år. 

 Kjøttforbruket i de fleste vestlige land har økt betraktelig i takt med økning av levestandard. Velstand betyr da som regel at flere spiser kjøtt. Et land der økt kjøttforbruk kan få store konsekvenser for landets klimagassutslipp er India. Landet har en middelklasse som øker voldsomt i antall hele tiden. De ønsker ofte en mer vestlig livsstil med McDonalds og Chicken Nuggets - da fjerner de seg fra inderes tradisjonelt (hovedsakelig) kjøttfrie diett. Dette setter et enda større press på kjøttproduksjonen i India og resten av regionen. 

Hvis klimagassutslippp ikke er overbevisende nok for enkelte, kan helsespørsmålet kanskje bety noe. Overdrevet kjøttspising er ikke spesielt bra for helsen - helsedirektoratet melder om at norske menn spiser over dobbelt så mye kjøtt som anbefales. Spesielt rødt kjøtt er forbundet med økt blodtrykk og økt risiko for hjerte- og kar-sykdommer. Ved å erstatte bare én middag fra rødt, bearbeidet kjøtt til fisk eller linser og bønner, kan det gi store helsefordeler på sikt. 

For å oppssummere hvorfor dagens kjøttforbruk må ned, har jeg noen fakta:

For hvert kg slaktet storfe slippes det ut mellom 16-22 kg CO2 og 15.000 liter vann

Fårekjøtt bringer 15-20 kg CO2-utslipp per kilo slakt

Fjærkre (hovedsakelig kylling) ligger mellom 2,1 og 4,5 kg CO2 per kilo slakt

 

Derfor mener jeg at kjøttforbruket i Norge (og resten av den vestlige verden) bør reduseres. Dette er fordi utslippene fra kjøttforbruket i Norge snart overgår utslippene fra bilkjøring. Kjøttforbruket har da økt fra 40 kg i 1972 til 80 kg i 2012. 

Det trenger jo da ikke å være vanskelig å kutte i kjøttforbruket sitt - bare ved å redusere mengden kjøtt i hvert måltid kan man spare flere kilo CO2 i uken. Da fyller man heller på med flere grønnsaker, noe som er i tråd med helsedirektoratets kostholdsråd. Videre kan man avansere til å ha én kjøttfri dag i uken. Bare gjennom å gjøre dette kan man spare flere tonn CO2 gjennom livet. Kutt på kjøttet; det gir god samvittighet og bedre helse! Her på bloggen har vi jo oppskrifter med forslag til middager uten kjøtt. Dette er ment som en hjelp, ikke som noe forpliktende. Uansett bør man prøve én kjøttfri dag i et par uker, se om man savner kjøttet og deretter se om endringen kan bli permanent. 

 

Kutt ned på kjøttet - både du og miljøet har godt av det! 

 

- Sara Vågenes, nestleder Bergen Natur og Ungdom 

Kjøttfri mandag #5 - tomatsuppe og dura-ris

Denne gangen er det hjemmelaget tomatsuppe med chilli, butternut og middelhavskrydre. Oppskriften er veldig lett og relativt kjapp; dermed passer den godt hvis man har det travelt. Jeg kan virkelig ikke nevne det ofte nok hvor bra boksetomat er - nesten usannsynlig billig, kan finnes økologisk og kjempesunt. Sier ikke mer. 

Dura-ris er grove, upolerte ris som trenger lang koketid. På pakken jeg har står det ca. 20 min, jeg ville beregnet rundt 30 min koketid. Bør vaskes grundig først. 

 

Ingredienser: (3 personer)

 

1 søtpotet

1/4 purreløk

2 fedd hvitløk

1 boks tomat

1/2 sps oregano, timian og basilikum

salt + pepper

150 røde linser (skylles først)

1/3 butternut

 

Kutt opp løken, hvitløken, butternuten og paprikaen i små biter. Stek dem lett i litt smør. Tilsett tomaten, krydderet og linsene. Fyll boksen med vann og tilsett.

Kok i rundt 20 min.

Bland i ca. 1/5 fløtekartong og bland alt sammen med en stavmikser. 

 

Før du kutter opp noenting, setter du dura-en på kok. Vask dem grundig først og sjekk etter småstein (!). Ha litt salt i vannet. Kokes i rundt 30 min.

Servèr med parmesanost og litt rømme hvis du ønsker det.

 

 

 

 

God kjøttfri UKE, alle sammen! 

 

Kjøttfri fredag #6 - curry og lavash-brød

I dag kommer kjøttfri mandag forvirrende nok på en fredag - dette skjer fordi undertegnede mener at fredagsmiddagen trenger en forandring. Klassisk taco med karbonadedeig og skjell laget av palmeolje, størknet mais og salt er for meg ikke helt .. riktig... når jeg tenker GOD MAT. Da tenker jeg heller ordentlig mat laget fra bunnen av med gode, sunne ingredienser. Kanskje det er litt tabu å snakke ned taco på en fredag, men jeg tar debatten. 

 

Lavashbrød kommer fra Iran. De er flate brød uten gjær, som helst skal bakes direkte på stein i såkalte tandoori-ovner. En slik har ikke jeg, men det funker helt fint med varmluft og sterk varme. Deigen bør hvile i rundt 25 minutter før den eltes ut; dette gjør den lettere å jobbe med. Jeg penslet dem med flytende smør slik man tradisjonelt gjør i Iran, selv om man selvfølgelig kan pensle dem med vann, soyamelk eller olje etter ønske. I tillegg smaker de godt med bittelitt havsalt drysset over!

Curryen er ikke spesielt sterk men til gjengjeld ganske fyldig. Den inneholder kokte kikerter, kidney-bønner, spinat og butternut. Butternut minner om gresskar og kan kjøpes på de fleste innvandrerbutikker. Krydderet jeg bruker er tandoori masala, en blanding som kan kjøpes billig i (ja!) innvandrerbutikker. Har ikke sjekket utvalget på gode, eksotiske krydre på nærbutikken - for alt jeg vet har Rimi både bedre utvalg og lavere priser på nettopp dette...

 

Ingredienser lavashbrød: 6 store brød

425 g hvetemel

3 1/4 del vann

1 ts salt

25 gr smør

 

Dette brødet er enkelt. Du rører sammen vann, mel og salt. rør rundt og la det hvile i ca. 25 min. 

Så elter du deigen litt på en melete overflate, før du deler den i 6 like store deler. Kjevle dem ut og legg dem på bakepapir.

Smelt så smøret eller hva du vil. Pensle det så på, avslutt med litt havsalt på toppen. 

Stekes i rundt 10-12 minutter (til brødene begynner å brunes lett) på varmluft 250 grader. 

 

Ingredienser curry: 3 personer

1/3 butternut

2 sjalottløk

1 fedd hvitløk

ca. 2 cm frisk ingefær

1 paprika

2 tomater

200 gr hodekål

1 sps peanøttsmør

1 sps kokosfett/ kokosolje

salt + pepper

rapsolje til steking

1 dl fløte

 

NB: Fløten kan erstattes av kokosmelk. Da kutter man ut kokosoljen/-fettet for å ikke overkjøre de andre smakene. Da blir også suppen vegansk! 

 

Fremgangsmåte:

Begynn med å hakke opp butternuten, løken, ingefæren og hvitløken. Putt oppi en gryte med litt rapsolje. Tilsett krydrene, salt + pepper og et par kopper vann. Tilsett peanøttsmøret. La det koke i ca. 20 min. Så tilsetter du tomatene, kålen og fløten/kokosmelken. La hele greien koke på svak varme i ca. 10 min. Når de så gjenstår 5 min tilsetter du spinaten. Spinat trenger nemlig verken mye varme eller lang tid for å tilberedes. 

Kan serveres med ris i tillegg til brødene - vanlig sjasminris er da best. 

Jeg brukte 3 dl ris og ca. 5 dl vann. Da koker du opp risen sammen med en klype salt for så å la det putre (under lokk) på svak varme i ca. 15-20 min. Pass på at risen ikke koker tørr eller brenner fast. 

 

 

 

 

 

God kjøttfri fredag! 

Introduksjon: Tina

Navn: Tina Andersen Vågenes

Alder: 18

Verv:Fylkesleder Hordaland og styremedlem Naturvernforbundet Hordaland

Hvor lenge har du vært medlem: snart 4 år

Hvorfor ble du med i Natur og Ungdom: Ble vervet, fant så ut hva sakene handlet om. Ble veldig engasjert og frustrert fordi politikerne ikke klarer eller gidder å handle

Hva interesserer deg mest innenfor miljøvern: Kampen mot olje- og gruveindustrien. Blir sint når jeg får høre det kan bli sjødeponi i Finnmark og Sogn og Fjordane.

Andre interesser utenom NU: Strikke.

Fremtidsdrømmer: Jobbe for FN sitt klimafond eller matvareprogram.

Favorittdyr: Dovendyr. og hvalhai kanskje, de er så artige.

Kjøttfri mandag #4 - fajitas med grønnsaker og linser

Begynner bare innlegget med å beklage lav aktivitet her på bloggen - både generelt og spesifikt med kjøttfri mandag. Håper ingen gikk sultne i seng på grunn av dette. Dette skal bli bedre fremover!

 

Dagens rett er fajitas (-ish: vet ikke helt hva annet jeg skulle kalt det!) med spinat, ost og linser. Dermed er det ikke vegansk - skal ordne en annen vegansk oppskrift til neste gang. Selv jukset jeg litt denne gangen og brukte ferdige lefser. Dette beklages sterkt. Dette angret jeg også på, siden de lefsene er noen tynne, ustabile ting som revner bare du puster på dem. Lag deres egne, sier jeg bare!

På tross av de palmeolje-tunge lefsene er dette er relativt sunt måltig og en sunnere erstatning av fredags-tacoen. Spinaten inneholder jern, kalsium og vitamin K i store mengder. Linsene inneholder som tidligere nevnt protein, fiber, jern og litt sink: kort sagt er dette en veldig grei måte å erstatte kjøtt på! 

 

Ingredienser fyll (3 personer) :

1/2 halv løk

1 fedd hvitløk

2  søtpotet

1 paprika

1 boks mais

1 boks tomater

1/2 pose fryst spinat el. 1 hel pose fersk

1/2 pakke grønne bønner

100 gr røde linser (vask dem nøye!)

2/3 tsk cumin

1/2 tsk paprika-krydder

litt chilli (her må man smake til etter egen styrke...)

salt + pepper

feta-ost 

 

lefser - jeg brukte 8 stk

ost på toppen av lefsene 

 

Fremgangsmåte:

Kutt opp løken, hvitløken og søtpotetene. Stek dem på ganske kraftig varme sammen med krydderet i ca. 3 min. Så tilsetter man bokse-tomaten og nok vann til å dekke hele tingen. Tilsett de røde linsene og kok videre i ca. 15 min. Så tilsetter du de (oppkuttede) grønne bønnene, spinaten, maisen og paprikaen. Kok på middels varme i 5 min til. 

Tilsett fetaosten. Den skal helst ikke kokes, da forsvinner den helt. 

Sett ovnen på 225 grader varmluft. 

Legg en tykk stripe fyll på midten av hver lefse og pakk den sammen. Legg åpningen ned, slik at den ikke åpner seg. Strø med ost + litt salt på toppen. 

 

Stekes i ca. 15 min, eller helt til osten er stekt og gyllenbrun.

 

 

 

 

 

Lag dette istedenfor vanlig taco med usunn krydderblanding og kjøttdeig på fredag - du kommer (mest sannsynlig, altså) ikke til å angre!

 

God ferie, gutta! 

11.10.2013

Pensjonsfondets indonesiske kulleventyr

 

«En god langsiktig avkastning på fondet avhenger av en bærekraftig økonomisk, miljømessig og samfunnsmessig utvikling» - Oljefondets årsrapport 2012. Her kan man stille seg spørsmålet om hva en slik utvikling er; hva skaper bærekraftig utvikling? Skal man dømme etter Statens Pensjonsfond utlands aktiviteter innebærer en slik verdiskapning å investere i den energiformen som bidrar aller mest til klimaendringer ? nemlig kull. Oljefondet har investert nærmere 17,5 milliarder kroner i selskaper som utvinner kull i Indonesias sårbare regnskoger. Paradoksalt nok har den norske regjeringen også lovet 6 milliarder (utbetalt 180 millioner til nå) for å beskytte de indonesiske landområdene mot storskala avskoging. I praksis motarbeider de dermed både sine egne hensikter og direkte investeringer.

Indonesia har i løpet av en tiårs-periode vokst til å bli verdens største eksportør av kull. Produksjonen er firedoblet mellom 2004 og 2011. Forbruket innad i landet er beskjedent ? eksporten går hovedsakelig til de voksende asiatiske økonomiene rundt. Derfor har både indiske og thailandske selskaper investert i kullprosjekter på lik linje med bl.a. USA og Australia. Alt produseres fra de tre provinsene Kalimantan (øst og sør) og Sør-Sumatra. Her har Statens Pensjonsfond utland utbetalt 500 millioner direkte inn i åtte forskjellige selskaper involvert i kullproduksjonen. De resterende 17 milliardene har fondet investert i fem internasjonale selskaper som selv driver gruvedrift, transport eller har opprettet indonesiske datterselskaper for å lokalt drive gruvedrift. Summen på disse investeringene blir da 17,5 milliarder kroner i en sektor man ikke under noen omstendigheter kan kalle miljøvennlig eller lokalt bærekraftig.

I Indonesia har flere organisasjoner lenge kjempet mot kullgruvedriften i landet. Andrie Wijaya i den lokale miljøvern-gruppen Jatam er sterkt kritisk til metodene brukt i selve utvinningen av kull. Han nevner korrupsjon, manglende overholdelse av loven og mangel på kontroll som de største utfordringene knyttet til gruvedriften. På grunn av gruvedriften blir problemet med avskoging stadig større. I tillegg til dette forsvinner grunnvannet landsbyene rundt gruveområdene brukte før. Innbyggerne i Kerta Buana (Kalimantan-provinsen) rapporterer til Jatam at forurenset vann fra gruvesjaktene renner ubehandlet ned i landsbyens rismarker; dette skjer samtidig som de må kjøpe rent vann fra en tankbil grunnet for lavt grunnvann. Selskapet som driver gruvedriften i området, Kitadin, er eid av Indo Tambrangaya Megah, som Oljefondet direkte har plassert 11 millioner kroner i.

Kalimantan ligger på øyen Borneo, som deles av Malaysia, Brunei og Indonesia. Her har avskoging vært et stort problem siden 1970-årene. Store deler av øyen ble avskoget i perioden 1970-1990 for å oppfylle etterspørselen etter tropisk tømmer. Denne virksomheten har førte til at Indonesia så sent som i 2005-2007 hadde verdens tredje største klimagassutslipp. I tråd med Norges resolusjon om å bistå den lokale kampen mot avskoging har den norske regjeringen hittil lovet 6 milliarder og utbetalt 180 millioner til de indonesiske myndighetene. Dette betyr at regjeringen betaler for å verne svært små skogområder; bare på Borneo har selskaper fått konsesjon til å drive gruvedrift på områder like store som Belgia. Denne praksisen går ikke opp verken økonomisk eller etisk sett. 

Kull er den energikilden som bidrar mest til økningen av verdens klimagassutslipp. Driften i Indonesia gjennomføres ikke på en forsvarlig måte og tar ikke hensyn til verken lokalbefolkningen, naturen eller miljøet. At Statens Pensjonsfond Utland skal investere i slike foretak gir ingen mening når man ser på bestemmelsen om at «en god langsiktig avkastning på fondet avhenger av en bærekraftig økonomisk, miljømessig og samfunnsmessig utvikling». Her viser fondets handlinger ingen sammenheng med hva årsrapporter og tidligere resolusjoner har bestemt. Å investere 6 milliarder i bevaring av indonesisk regnskog samtidig som man investerer 17,5 milliarder direkte inn i den produksjonen som truer nettopp indonesisk regnskog er ufattelig tankeløst av pensjonsfondets styrelse. Derfor må prosjektene og måten Statens Pensjonsfond Utland investerer på endres betraktelig før bestemmelsen fra fondets årsrapport i 2012 kan oppfylles. Først da kan sammenhengen mellom en faktisk bærekraftig utvikling ellers og fondets vekst sies å være reell.

 

Disse opplysningene forteller noe om hva det såkalte "foregangslandet" Norge investerer de allerede skitne oljepengene våre i. Kull er den aller mest forurensende energikilden man kan bruke, selv om utvinningen kan skje på forskjellige måter. Her skjer utvinningen på kanskje den aller skitneste måten den absolutt kan, ved å ødelegge regnskog og samtidig både stjele og forurense de lokales drikkevann. Dette er ikke greit. Vi i Natur og Ungdom ønsker større belysning av disse tingene, og ønsker at Pensjonsfond Utland trekker seg ut fra denne driften. Først da kan vi i det hele tatt begynne å snakke om bærekraftige investeringer gjort av "foregangslandet" Norge. 

 

 

Kilde «Folkevett» (Fremtiden i våre hender)

 

Sara Vågenes, nestleder Bergen Natur og Ungdom 

Kampen mot sjødeponi er ikke vunnet




 

 

Denne uken kom den nye regjeringserklæringen, der Høyre og Fremskrittspartiet la frem politikken de vil stå for de neste fire årene. Av de 8 viktigste satsningsområdene i norsk politikk var ikke klimaendringene. Dette mener Natur og Ungdom er trangsynt og gammeldags, da klimaendringene er vår tids største utfordring. Men i erklæringen sto det at den nye regjeringen ønsker å tillate sjødeponi i norske fjorder. Dette er katastrofalt. Norske fjorder bør ikke regnes som en avfallsplass der man kan dumpe giftige kjemikalier, men som en natur- og matressurs. 

En av fjordene som står i umiddelbar fare er Repparfjorden i Finnmark. Selskapet Nussir ASA har søkt om tillatelse til å drive kobbergruve og dumpe restmassene i fjorden. Avfallet kommer til å inneholde giftige kjemikalier, som vil skade livet i og rundt fjorden. På 70- og 80-tallet ble det drevet gruvedrift og deponi av avfall i Repparfjorden. Livet i fjorden har enda ikke kommet seg etter tilførselen av gift. Havstrømmene førte slammet ut i store deler av fjorden, og påvirket mye større områder enn tiltenkt. Med en slik historie burde det da nektes å drive sjødeponi fjorden. 

 

Vi i Natur og Ungdom mener det er uansvarlig å tillate sjødeponi i norske fjorder. Slike tillatelser gir rett til å bryte den norske straffeloven, som sier det er ulovlig å tilføre stoff i vann som skader eller truer livet i vannet med skade. Derfor vil vi ikke godta en tillatelse til å dumpe gift i Repparfjorden eller andre norske fjorder. Vi vil fortsette å kjempe for de sårbare økosystemene i fjordene våre, og kjempe mot gruvelobbyen! 

Kjøttfri mandag #3 Kikerte-klatt-kaker og grønnsaker (vegansk)

Denne uken kommer en oppskrift som krever litt lengre planlegging; likevel, hvis du planlegger riktig, klarer du å lage middagen på under en time. Veldig viktig å bløtlegge kikertene (kan kjøpes ferdig kokt) slik at sukkerartene i dem minskes. Bløtleggingen gjør dem også bløtere, slik at du effektivt reduserer koketiden med rundt 5 timer (minst!). Først bløtlegger du altså kikertene i 1-2 døgn der du husker å bytte ut vannet noen ganger. Så koker du dem til de er klare - dette kan jeg ikke si sikkert når er, men som regel 2+ timer. Kok med salt og hvitløk i vannet. Lurt å koke dem en annen dag.

 

Ingredienser kikerte-klattkaker:

400 g ferdig kokte kikerter

100 gr kokte røde linser

salt og pepper

potetmel/maizenna

karri

garam masala

 

Mos alt sammen. Lettest hvis du koker bønnene til de nesten faller fra hverandre - samtidig veldig viktig å helle av alt vannet, slik at de henger sammen. Hvis du vil kan du tilsette et egg i røren, da den henger bedre sammen da. Denne oppskriften skal da helst være vegansk, så dette dropper jeg. Klattkakene henger da litt dårligere sammen. 

Bland inn krydderet og klask sammen deigen til flate kaker, runde i formen. Stek dem på ganske sterk varme til de danner skorpe og er stekt inni. Bruk rapsolje eller tilsvarende smakfattig olje. 

 

Ingredienser grønnsaker:

2 gulrøtter

1/2 purreløk

1 boks mais

1 paprika

1 tomat

 

Kutt opp grønnsakene og stek dem i nøytral olje (rapsolje etc). Stek gulrøttene litt lengre enn resten. Krydre til med litt salt, pepper og soya-saus. 

 

Kos dere med komplisert og god mat! God kjøttfri mandag!

Et brev til Venstre og KrF

Kjære Trine Skei Grande og Knut Arild Hareide

Gratulerer med godt valg! Vi i Natur og Ungdom håper at dere er klar til å stå på gjennom de lange regjeringsforhandlingene. Vi håper dere får gjennomslag for deres politikk, da spesielt oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja. Natur og Ungdom er enige med Venstre og Kristelig Folkeparti om at disse ressursrike områdene må vernes for oljeboring og seismikkskyting. Dere har i flere år snakket om varig vern av disse områdene. Nå er det på tide å holde løftene.

Takk for at dere har snakket om klima i denne valgkampen. Dere forstår at dette er vår tids største utfordring og at noe må gjøres. Dere har satt fokus på de sårbare og vakre områdene i nord som oljeindustrien ønsker å ødelegge. Når dere nå skal sette dere til forhandlingsbordet med de andre borgerlige partiene må dere sette ned foten. Verdens klimagassutslipp må ned og utvinningstempoet i norsk oljeindustri må senkes. Grensen går ved Lofoten, Vesterålen og Senja.

Vi regner med at dere sammen setter foten ned ovenfor Erna Solberg og Siv Jensen, og krever et oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja. Torsken er avhengig av dere. Lykke til!

 

Med vennlig hilsen,

 

Hordaland Natur og Ungdom v/ leder Tina Andersen Vågenes

 

Seismikkskyting utenfor Andøya utsatt!

 

Natt til søndag reiste forskningsskipet "Håkon Mosby" ut fra Andøya i Senja for å skyte seismikk på oppdrag av UIB (Universitet i Bergen) og NGU (Norges Geologiske Undersøkelser). Seismikkskytingen skulle foregå i Andfjorden, der fiskere fra hele Andøya arbeider hver dag. Etter møte med Andøya kommune, Andøya Fiskerlag og hvalsafari-næringens interesseorganisasjon har UIB og NGU besluttet å utsette de planlagte undersøkelsene til 2014. 

Partene som arbeider mot disse undersøkelsene hevder å ha blitt overkjørt av både universitetet og NGU, både med henblikk til mangel på informasjon og klagemuligheter før igangsettelse. I følge prosjektleder Marco Bronner fra NGU har dette ikke vært hensikten: "Det har vært litt støy og enkelte har følt seg overkjørt av planene om seismikkskyting i Andfjorden. Det er ikke i vår interesse å overkjøre noen..." Videre opplyser han at NGU vil samarbeide med fiskerne for å fastsette mest mulig gunstige tidspunkt til neste år. 

Vi i Natur og Ungdom mener at de potensielle konsekvensene for fisk, sjøpattedyr og andre dyrearter i og rundt Andfjorden må vurderes sterkt i en avgjørelse. Det foregår et omfattende helårsfiske i området både med garn, juksa og line. I tillegg har turistnæringer som hval- og selsafari, rekreasjonsfiske og fuglesafari vokst som en helårsnæring. Dermed er det snakk om både mange arbeidsplasser og naturopplevelser som risikeres for disse undersøkelsene. 

Tidligere har seismikkskyting i området vist at fisket reduseres betraktelig i flere måneder (i noen tilfeller år) etter at undersøkelsene var avsluttet. Dette førte store tap for de lokale fiskere; de fikk tross alt brae betaling for å holde seg unna NÅR seismikkundersøkelsene pågikk. For små lokalsamfunn der flertallet er i en eller annen grad er avhengige av fiskeriet, er en nedgang i fangsten alvorlig. 

Kort sagt må man bruke føre-var-prinsippet, for å sikre en bærekraftig fiskerinæring i fremtiden. Fangst som reduseres er negativt for fiskerne, for lokaliljøet og størst av alt for det biologiske mangfoldet. Havormådene rundt Andøya er svært sensitive for slike undersøkelser og inneholder flere rødlistede arter. Derfor bør ikke den planlagte seismikkskytingen i 2014 gjennomføres, like mye som den ikke bør gjennomføres nå i 2013. 

 


 

Sara Vågenes, nestleder Bergen Natur og Ungdom

 

Kjøttfri mandag #2 Stekt aubergine med salat

Grunnet den relativt sterke aktiviteten lokallaget hadde før valget, fikk vi ikke skrevet innlegg før nå. Dette beklages dypt - håper ingen gikk sultne til sengs av mangelen på inspirasjon! Denne gangen skal det skrytes over at oppskriften er HELVEGANSK - JEG TULLER IKKE. Skal innrømme å være dårlig på helvegansk mat, pleier å gi opp halvveis... Denne gangen gikk det altså bra! Aubergine har mye av den mystisk smaken UMAMI, altså kjøttsmaken. Det betyr at den er veldig god som erstatning til dem som liker smaken av kjøtt. Smaken er deilig, fyldig og ikke veldig påtrengende. 

 

Dagens oppskrift består av auberginer, stekt i ovnen fylt med tomat, løk og krydder. Ved siden av laget jeg en stor salat med kokte kidneybønner i; de kan kjøpes ferdig laget på dagligvarebutikken hvis du ikke helt orker å planlegge tre dager i forveien... Det som er viktig er å steke auberginen godt i ovnen FØR du skal ha fyllet i - hvis ikke er de altså ikke særlig gode, med hardt og seigt skall. Bare et tips!

 

Ingredienser fylt aubergine (3-4 personer):


3 aubergine

1 boks hakkede tomater/ 4 tomater

1 løk

2 fedd hvitløk 

timian, oregano, basilikum

salt + pepper

olivenolje (ganske store mengder)

 

Begynn med å dele auberginen tvers over og pensle overflaten med  olivenolje (hell på, de trenger mye olje). Stek i ovnen på rundt 180 grader i ca 20 min. 

Kutt opp løk og hvitløk. Stek forsiktig på middels varme. Tilsett tomater, krydderet + salt og pepper. Smak det til selv etter preferanser! Kokes i ca. 10 min. Eventuelt kan man tilsette litt rødvinseddik for enda mer smak i sausen!

Ta auberginene ut igjen og skrap ut innsiden uten å skade skallet. Bland kjøttet inn med resten av sausen og  legg fyllet oppå dem. Stek i rundt 15 min eller lengre/kortere; det viktigste er at auberginen blir mykere. 

 

Ingredienser salat:

 

1/2 salathode (isberg)

2 tomater

1/3 agurk

1 boks mais

1 paprika

1 kopp/ 2,5 dl kidneybønner

 

Ganske enkelt; kutt opp alle ingrediensene. Bland dem sammen. Dressingen kan for eksempel være litt basilikum blandet med salt, pepper, olivenolje og balsamiko-eddik. 

 

 

En ganske kjapp, men samtidig annerledes middag! Stappfull av godsaker for immunforsvaret, med hvitløk og grønnsaker i massevis. I tillegg har den mye umami, noe som gjør den ideell for dem som ikke helt vil gi opp smaken av aubergine. 

 

 

God kjøttfri søndag/mandag!

Stem for et oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja!

I dag er det endelig stortingsvalg i Norge - da bestemmes politikken for de neste fire årene! Natur og Ungdom fokuserer selvfølgelig på klimapolitikken, med sterkt fokus på vern (eller konsekvensutredning) av oljeutvinning i Lofoten, Vesterålen og Senja. Her står det mye på spill - med en høyreregjering (blå-blå) vil konsekvensutredningen mest sannsynlig settes i gang. Dette mener verken miljøbevegelsen eller fagfolkene er en god idè. Ganske sikkert vinner høyresiden, med sitt overlegne flertall. Likevel finnes det håp. Likevel kan jeg i hvert fall nevne 5 gode grunner til å stemme for miljøet. 

 

5 enkle grunner til å stemme miljøvennlig:

- 85% av den oljen vi allerede har funnet må bli liggende for å klare 2-gradersmålet. 

- Lofoten, Vesterålen og Senja er gyteplass for noen av verdens aller største torskestammer. 

- CO2-utslippene fra de industrialiserte landene må kuttes med 50% før 2020. Det er ikke lenge til. 

- Vannmangel grunnet klimaendringer kan gi rundt 3,2 milliarder mennesker uten tilgang til vann innen de neste 100 årene. 

- Du kan dekke rundt 25% av Bangladesh med vann på rundt 50 år. Det er skummelt. 

 

Stem på hvem dere vil, bare det er Sosialistisk Venstre, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti, Miljøpartiet de Grønne eller Rødt. Alt innenfor denne gruppen er kjempebra!

 

Bare nevner det! Bruk stemmeretten din; hvis ikke er det litt teit å klage i ettertid! 

 

Godt valg, folkens! 

 

 

 

*Silje er klar til kamp - det er vi andre også! 

Uken som gikk

Denne siste uken har Bergen NU vært uvanlig aktive, på tross  av et ganske redusert lokallag p.g.a bortreist fylkesstyre. Her har vi hatt nattaksjoner, dagaksjoner, møter, bannerdropp (2 ganger) og samarbeid med noen av ungdomspartiene. TRAVELT, sier jeg bare. 

 

Tirsdag hadde lokallaget en nattaksjon, som jeg ikke kan dele altfor mye av. Tidlig skjedde det, kan jeg avsløre. 

 

Onsdag var det som vanlig lokallagsmøte. Her ble det heroisk bannermaling fra kl 5 til 9 - etterpå ble banneret hengt opp i taket i møterommet. Bare fordi vi kan. Tre stykker var dessuten gruppeledere på Naturlig Onsdag (Naturvernforbundet) sin aller første "miljøpolitiske speeddating". Her grillet vi og satte karakterer på lokale stortingskandidater fra alle partiene. Naturlig Onsdag er et superbra initiativ; her anbefaler vi absolutt ALLE å stille opp! 

Torsdag ettermiddag hang vi opp banneret på broen over E16 i retning inn til Åsane (Bergen). Folk sakket ned farten for å se banneret skikklig; noen tutet også! 

 

     Oljefritt Lofoten trengr din stemme!

 


 

Banneret måtte tas ned senere samme kveld, da det var meldt 50 + mm regn dagen etterpå i Bergen. Livet som aktivist, dere. 

 

Lørdag formiddag hadde vi en aksjon i Bergen sentrum, der vi samarbeidet med Unge Venstre, Rød Ungdom, Sosialistisk Ungdom, Grønn Ungdom OG en enslig SpU-er! Da gikk vi sakte rundt valgbodene, med fokus på FrP, Høyre og AP. Vi ropte slagord som "La torsken pule i fred", "Oljefritt LoVeSe" etc. Kan garantere for at vi ble hørt! Folk snudde seg irritert, smilte, tok bilder eller ropte med. Dette bør vi gjenta! 

 

 

 

 

 

 

Etter aksjonen reiste vi ut igjen til Sandviken, for å henge opp banneret igjen. Der planlegger vi at det skal henge til mandag kveld; alle som kjører FRA Åsane har mulighet til å se det. Et flott syn, om jeg får si det selv. 

 

 

 

Alt i alt en supertravel uke, med mange nye ting! Godt valg!

Les mer i arkivet » Mai 2014 » Mars 2014 » Februar 2014

Bergen Natur og Ungdom

21, Bergen

Natur og Ungdom er Norges største miljøvernorganisasjon for unge. Dette er lokallaget i Bergen sin blogg. Her skriver vi om hva vi jobber med og hvorfor det er viktig å engasjere seg.

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits